Hund som substitutt for barn
Denne artikkelen sto på trykk i Hundesport nr 11-12 i 2013Artikkelen er basert på en forelesning med samme tittel på Norsk Kennelklubbs seminar Hund og barn høsten 2013. Under ser du presentasjonen til forelesningen.
Tidligere har det vært hevdet at tilknytningsforholdet mellom hund og eier er patologisk i sin defensive form og adskillelse kan skape sterke psykiatriske reaksjoner. Det har blitt sett negativ på hundeeiere som har en sterk tilknytning til egen hund og det å ha hun når en ikke har barn har av noen blitt uglesett fordi noen tror de bevisst velger vekk barn til fordel for hund.Tidligere levde mennesker mer i ett med naturen og var en del av faunaen. Dyr hadde like stor verdi og man så på dyr med stor respekt. Et sted på veien begynte mennesker å bo sammen med ulver som etter hvert utviklet seg til hunden vi kjenner i dag. Hvordan det hele startet er det flere hypoteser omkring, men en av de en har størst tro på er selvdomestiseringshypotesen. Denne gikk ut på at ulven selv valgte å følge etter mennesker som en egen nisje. Der mennesker bodde og vandre var det søppel etter de. Mat ulvene kunne spise. Det var ikke alltid menneskene var like gode jegere, men skade byttedyret såpass lite at de selv ikke klarte å fange det. Men akkurat nok til at ulven hadde en fordel. Etter hvert utviklet seg det en gruppe ulver som bodde nærmere og nærmere menneskene, ulver som var mer tamme og som etter hvert bodde sammen med mennesker.Denne domestiseringen startet kanskje allerede for 40 000 år siden. Gjennom kunst og arekologiske funn vet man at hunden bodde sammen med mennesker for minst 15 000 år siden. Det mest kjent arkeologiske funnet er fra Israel, Ein Mallaha. Det er et sjelett av en dame som er gravlagt med en valp. I graven ligger hun med den ene hånden på valpen. Denne graven kan tyde på at kvinnen og valpen hadde et nært forhold. De ble gravlagt sammen for 12 000 år siden.Kjennskap til domestisering av ulv (hund) har man fått gjennom kunst, arkeologiske funn og nå også gjennom DNA. mDNA studier har vist at hunden stammer fra sør-øst Asia, og at alle hunder som lever i dag stammer fra domestiseringen som skjedde der.Domestisering er å tilpasse seg et liv med oss mennesker. Gjennom dometiseringen har hunden utviklet en spesielt god evne til å kommunisere med oss, de forstår intutitivt hva peking betyr, de gjenkjenner våre følelser, de er empatiske ovenfor oss, og de har også den egenskapen at de skjønner hva vi forstår. F.eks vet en hund om vi ser at den stjeler mat eller ikke. En hund som er sterkt knyttet til eier vil også være mer empatisk og også gjespe om eieren gjeper.Vi mennesker gir mest uttrykk for følelser på vår høyre halvdel av ansiktet. Det har vist seg at mennesker ser mer på den høyre siden av fjeset til den de snakker med. Det samme gjør hunder. De gjør det ikke med hverandre, kun når de ser på oss mennesker. Ulver gjør ikke det. Dette mener en er noe som har kommet som følge av domestiseringen.Hunder har også utviklet en stor evne til å lære ord. Hunden Chaser hadde lært navnet på 1022 leker. Chaser kunne også kategorisere de i ”ball”, ”frisbee” ”Bamse” osv. Chaser kunne også forstå forskjell på verb og substantiv og dermed forstå enkle setninger. Det er gjennomført flere slike undersøkelser med hunder og de viser alle en stor evne til å forstå ord og sammenhenger. Viser du for eksempel en hund et bilde av en leke forstår den at det er den virkelige leken som gjelder.Det har vist seg at hunder viser empati ovenfor oss mennesker, men mennesker viser sterke grad av empati ovenfor valper, voksne hunder og barn enn ovenfor voksne mennesker. Det kan ha en sammenheng med at det er noen som er avhengig av vår omsorg.Hundeeiere oppfatter at hunder er veldig intelligente, men jo sterkere knyttet hundeeier er til hunden, jo mer intelligent mener en at hunden er. 25 % av hundeeierne i en undersøkelse mente at hunder var smartere enn mennesker. 47,5 % mente at hundens mentale kapasitet ligger på nivå med barn på 3-5 år (forskning viser at den ligger omtrent på en 2-3 årings nivå).I de senere år har det vært en sterk økning i hundepopulasjonen i Norge. I 2001 hadde vi 414 000 hunder her i landet, mens i 2011 var det ca 500 000. Vi har altså hatt en økning i hundepopulasjonen på over 20 % siste ti år. Det er ganske mye.Tradisjonelt her i landet har vi hatt store brukshunder og jakthunder som har toppet NKKs statistikk. Schæfer, Elghund, Border collie, settere, retrievere har vært de vanligste på topp 10 listen. Men nå har miniatyrhundene kommet for fullt. Hvorfor er vanskelig å si, men kan det være ”Paris Hilton-effekten”?Siden 2004 har raser som bl.a. Chihuahua og Jack Russell terrier blitt veldig populære. De har økt fra årlige registreringer på omkring 50-70 individer til omkring 500 registrerte individer pr år i løpet av 10 år.
Cute respons
Vi mennesker har en tilbøyelighet til å respondere positivt på fjes med store øyne, små neser og runde hoder. Det er en naturlig respons som vekker omsorgsatferd hos mennesker når vi ser på et spebarn. Det er mulig at utviklingen av små hunder med runde hoder, små neser og stor øyne vekker akkurat denne omsorgsatferden hos oss, og at vi ubevisst har avlet på og blitt tiltrukket av den type hunder. Dette kan også kalles en antropomorfistisk seleksjon – en seleksjon for fysiske og atferdsmessige egenskaper som påvirker vår relasjon til hunden. ”Cute response” kan ha bidratt til den økende populariteten hos flere av de små rasene.
Tilknytning
Tilknytning er et spesielt nært forhold mellom to individer som varer over lengre tid. Det er utarbeidet noen kriterier for tegn på tilknytning som at individet foretrekker et individ fremfor et annet, at en søker og vedlikeholder fysisk nærhet, at en responderer på separasjon fra tilknytningsobjektet, at en responderer på langvarig separasjon, at en responderer på gjenforening og at den bruker tilknytningsobjektet som en sikker base å utforske verden i fra.For noen tiårsiden utviklet Mary Ainsworth en test for å se hvordan barn responderte på adskillelse og gjenforening med deres mor. Testen går ut på at mor er i et rom med barnet. Mor forlater rommet, barnet er alene, en fremmed kommer inn, mor kommer inn, mor går ut, den fremmede går ut og mor kommer inn. Denne testen kalles Ainsworth Strange Situation Test.De senere årene er det gjennomført en rekke studier for å se på tilknytning mellom menneske og hund. Studiene viser gjennomgående at tilknytningen en hund viser ovenfor et menneske er å sammenligne den tilknytningen et barn viser ovenfor mor. Studiene har brukt Ainsworth Strange Situation Test. Men studiene viser også at eiers respons på adskillende og gjenforening med hunden er å sammenligne med det mor viser ovenfor barnet.En har derfor konkludert med at den relasjonen en hundeeier har ovenfor hunden i stor grad er så sammenligne med den relasjonen mor har ovenfor et barn. Men, vi må ta høyde for at grad av tilknytning mellom eier og hund varierer. Tilknytningen mellom hund og eier vil kunne være påvirket av antall hunder en har, hvor tilknytningen til hver enkelt hund varierer. Tilknytningen vil også kunne variere med hundeeiers personlighet og erfaringer med hund.Grad av tilknytning mellom hund og eier varierer, den kan være sterk fra hundeeier side og svak fra hundens side eller omvendt, men vanligvis er tilknytningen gjensidig. Stor grad av tilknytning vil påvirke hvor intelligent hundeeier mener hunden er, den påvirker hundens evne til problemløsning og ber raskere om hjelp fra eieren, grad av tilknytning påvirker grad av empati. I hvor stor grad hundeeier er knyttet til hunden vil også påvirke hvor mye som skal til før de velger å avlive eller omplassere hunden.Tilknytningen påvirkes av en rekka faktorer. F.eks vil hunden knyttes sterkere til eier om den opplever en større omveltning i livet i se sensitive periodene for tilknytning som er fra ca. 6-16 uker alder og omkring kjønnsmodning. Eier vil også kunne knytte seg sterkere til hunden om eier opplever noe større i livet slik som sykdom, samlivsbrudd, noen nære dør, flytting, jobbytte, miste jobben osv. Når hund eller/og eier er i en mer følsom situasjon eller periode vil de kunne knytte seg sterkere til hverandre.Fysisk kontakt har vist seg å føre til økt produksjon av hormonet oxytocin. Dette hormonet kalles populært ”tilknytningshormonet”. Om hund og eier sover sammen, ligger mye på fanget, hviler inntil hverandre eller at hundeeier bærer hunden mye så vil det føre til sterkere tilknytning fordi produksjonen av oxytocin øker. Gjennom prosjektet dognition (dognition.com) har en sett at 79% av hundeeierne har hunden i sengen om natten.En har også sett at oxytocin kan øke hos hundeeier kun ved at hunden tar blikkontakt med eier. Høyere nivå av oxytocin fører også til prososial atferd hos mennesker (mulig det også gjelder hund, men er så langt ikke studert).Mennesker viser ofte en type atferd som er tegn på sterk tilknytning. Vi snakker til hunden på et enkelt språk og går ofte opp i toneleie, akkurat slik vi gjør med barn. Mennesker knytter sterke bånd til hunden. Vi føler ofte kjærlighet til hunden, og vi kan danne komplekse og sterke bånd. Vi oppfatter at hunden forstår våre følelser. Og vi ønsker å være sammen med hunden og gjerne i fysisk kontakt med hunden.Mange av studiene som er gjort på relasjon mellom hund og eier har ikke tatt hensyn til kjønn hos eier. Men et studie viser at kvinner i større grad viser omsorgsatferd og snakker mer med hunden. Dette kan vise at kvinner i større grad enn menn er sterkere knyttet til hunden. Men vi må huske å ta høyde for individuelle variasjoner.
Antropomorfisme
Antropomorfisme er å tillegge dyr eller gjenstander menneskelige egenskaper, tanker følelser og behov. Antropomorfisme er noe vi ofte ser i leker, bøker og filmer for barn. Bamser og kosedyr, tegneserier, eventyr animasjonsfilmer osv. viser ofte dyr som går på to ben, har på klær, snakker og tenker slik som oss.Mange snakker om antropomorfisme som noe negativt at vi menneskeliggjør hunden. Det viktige er den gylne middelvei. Vi må være litt antropomorfistiske for å kunne gjenkjenne våre egne følelser hos en hund. F.eks vil en hund som fryser, har smerter eller ser ut til å lide vise følelser som vi oppfatter ikke er spesielt gode. Som følge av det kan vi tilpasse miljøet og hjelpe hunden ut av situasjonen slik at hunden slipper å lide.Antropomorfisme er viktig for dyrevelferden. Liten grad av antropomorfisme gjør at en kan ta lite hensyn til en hunds behov og følelser. Liten grad av antropomorfisme kan også føre til sterkere grad av antroposentrisme. Det at en setter mennesket i sentrum og ser på seg selv som gud ovenfor hunden. ”Hunden er til for meg og skal tjene meg for enhver pris”. Eksempler på dette kan være innen hundesport hvor hundeeier har så store ambisjoner om å vinne at dette går på bekostning av hundens velferd.Kultur kan også påvirke grad av antropomorfisme. Kultur vil variere mellom ulike hundemiljø, ulike grener av hundesport og også geografisk.For sterk antropomorfisme vil kunne føre til at en tror hunden har samme tanker, følelser og behov som det vi har. Det kan føre til at vi setter hunden i vanskelige situasjoner eller ikke gir hunden tilstrekkelige erfaringer i livet slik at den faktisk vil mestre en rekke situasjoner. For sterk grad av antropomorfisme kan føre til for eksempel feilernæring og atferdsproblemer. Det aller viktigste er den gylne middelvei.
Samfunnstrender
Fra 1960 til 2010 har andel aleneboere økt fra 15 % til 40 %. Å ha en hund kan være en viktig sosial faktor for mange. Ikke bare har en en hjemme en kan være sosial med, men en har lettere for å komme i kontakt med andre mennesker når en har en hund. En hund vil for noen være det viktige limet og også være det som hele det sosiale nettverket spinner seg rundt.Ved samlivsbrudd til det å ha en hund være til stor støtte. Det er ikke uvanlig at par er har delt omsorg for hunden etter et brudd eller kanskje også må få ekstern hjelp til å enes om hvem som skal beholde hunden. Det har også vært saker som har gått for retten.Unge venter lengre med å få barn. Alder på førstegangsfødende var 27,5 år i 1987, mens i 2012 var de 31 år gamle. Utdanning og karriere kan være noe av forklaringen. Satser en på utdanning og karriere kan en fint ha en hund, men det er mer strevsomt med barn.I gjennomsnitt blir det født i underkant av 2 barn pr kvinne. Dette har vært relativt stabilt siden slutten av 70-tallet. Men nå er det flere kvinner som ikke får barn eller som får bare et barn, og det er mange kvinner som får mange barn. Så de som får barn får ofte mange, mens flere er barnløse. Blant menn ser en også at det er flere menn som ikke har barn, mens noen menn får mange barn.Trendene vi ser med utdanning, karriere, barnløshet osv vil kunne påvirke ønsket om å ha hund og også den relasjonen en får til hunden.Vi ser også at det er flere og flere som har uførepensjon (varig og tidsbegrenset) antallet har økt fra ca 290 000 i 2001 til ca 350 000 i 2011. For mange uføre vil en hund kunne bidra til å vedlikeholde sosiale relasjoner, en å ha selskap med, en psykisk støtte og opprettholde rutiner i hverdagen.For hjemmeværende, arbeidsledige, pensjonister og uføre kan en hund ha en viktig rolle i hverdagen. Denne rollen vil kunne påvirke grad av tilknytning. For hunder med så sterk tilknytning til sin eier at de har utviklet separasjonsangst ser en internasjonslat en trend. Den typiske eier med separasjonsansgthund er en kvinne i begynnelsen av 30-årene, som har vært hjemme en tid og begynt å jobbe igjen.
Oppsummering og konklusjon
Gjennom evolusjonen har hund og mennesket tilpasset seg hverandre og hunder blir mer og mer lik mennesker på mange måte. Hund og eier kan knytte seg sterkt til hverandre og på samme måte som tilknytning mellom mor og barn. Det er viktig at grad av tilknytning og antropomorfisme er langs den gylne middelvei og ikke er for sterk eller for svak.Grad av tilknytning og antropomorfisme viser individuelle variasjoner og kan også påvirkes av kultur.En skal ikke kimse av enkeltpersoners relasjon til sin hund. Den viktige rollen en hund kan ha i enkeltpersoners liv og den sterke relasjonen hund og eier kan ha ovenfor hverandre er det viktig at blir anerkjent.
