Atferd, avl og arvbarhet
Denne artikkelen sto på trykk i Canis 1/14
Når vi tenker oss om kjenner vi alle til at de ulike hunderasene har ulik atferd. Når vi velger rase velger vi på bakgrunn av hvordan hunden ser ut og til hvilket formål vi skal ha hunden. En person som driver med rypejakt vil gjerne ha en stående fuglehund fordi den har en atferd som er tilpasset den jaktformen en skal bedrive. Har men interesse av å kjøre med sledehund velger man en rase eller type hund som er motivert for å løpe og trekke sammen med andre hunder. Har man sau og ønsker en dyktig gjeterhund velger man kanskje en Border collie, nettopp fordi den har de atferdsegenskapene en trenger.Når vi ser slik variasjon mellom raser kan vi også si at vi har med atferder som har en viss arvbarhet å gjøre. Klart vi kan få en dobermann til å gjete sau og en rottweiler til å søke opp, ta stand på og apportere fugl, men det tar bare så mye lengre tid.Men det er ikke bare bruksegenskapene som har en viss arvbarhet. Andre atferdsegenskaper slik som for eksempel hvor nervøs en hund har lett for å bli og hvor lett den viser aggresjon i ulike sammenhenger. Hvor lett en hund knytter seg sterkt til personer, hvor lett en hund har for å mestre å være alene hjemme, hvordan hunden er i forhold til sterke lyder slik som f.eks. fyrverkeri, skudd og tordenvær? Hvordan hunden er i møte med andre hunder eller kanskje også med andre arter?Alt dette er også atferdsegenskaper vi vet varierer mellom raser, og som derfor også vil ha en viss grad av arvbarhet.Når en skal studere hunders atferd, og spesielt rasers atferd er det flere måter å gjøre det på. En kan gjennomføre tester, intervjue hundeeier eller andre som treffer mange hunder eller en kan gjøre en kombinasjon av disse.Det finnes mange ulike tester for hunder. Valpetester er en type, men det er også en rekke tester som primært er utviklet for, eller som springer ut fra tester for tjenestehunder for militæret eller politiet. MH-test, funksjonsanalyse, ”Beteende och Personlighetsbeskrivning Hund” (BPH) osv er eksempler tester som har sitt opphav i tjenestehundtester og som i ulik grad er utviklet derfra.I enkelte miljø og hos enkelte raser testes en stor del av hundene på tester som er nevnt over. Motivasjonen for testingen vil variere og for noen er testingen et verktøy i avlsarbeidet, men det er også mange som tester av nysgjerrighet.Men det er ikke bare tester som nevnt over en bruker i avlsarbeidet. Alle prøver og konkurranser tester en hunds egenskap på et vis. Skal f.eks. jakthundprøver eller gjeterhundprøver ha en verdi er det viktig at de egenskapene en tester og måten man vurderer de på har verdi for avlsarbeidet.
Jakt og gjeterhundprøver
Egenskapene en vurderer i jakthundprøver og gjeterhundprøver bør ha en viss arvbarhet. Det er ikke noe poeng å teste for en egenskap i prøvesammenheng som ikke vil ha noe verdi i avlsarbeidet. Egenskaper med veldig lav arvbarhet vil en bruke lang til på å påvirke gjennom avlsarbeidet. Derimot er det viktigere å vektlegge egenskaper som har stor arvbarhet om som raskt vil la seg endre på gjennom avlsarbeidet.For jakt og gjeterhundprøver er det viktig at måten man vurderer de ulike egenskapene og er konkrete og ikke gir rom for alt for mye skjønn. F.eks arbeidsavstand hos Border collie vil gi en arvbarhet på 0,50 om man bruker meter eller intervaller av meter. Men om man bruker uttrykk som f.eks ”klarer ikke å flytte dyrene”, trenger å gå veldig nærme” osv vil det gi en arvbarhet på 0,18.Måten man tester hunden på vil påvirke arvbarheten. Derfor er det viktig at man så godt som mulig finner en god måte å teste på som er så lik som mulig uavhengig av hvem det er som gjennomfører testen.Om testene inneholder momenter som skal vurdere intensitet i ulike sammenheng vil det gi en høyere arvbarhet – det samme om vurderingene er mer objektive.Tabell 1. Arvbarhet for jaktegenskaper hos tre stående fuglehunder (* Brenøe et al 2002, ** Strandberg og Arvelius, 2011).
Egenskap Engelsk setter ** Pointer ** Vorseth * Strih. Vorseth * Breton * Jaktlyst 0,12 0,07 0,28 0,17 0,19 Tempo 0,13 0,04 0,26 0,18 0,23 Stil 0,11 0,04 0,27 0,16 0,20 Uavhengighet 0,01 0,03 0,14 0,21 0,06 Søk 0,07 0,09 0,25 0,17 0,21 Evne til å jobbe i terrenget 0,04 0,09 0,25 0,18 0,20 Samarbeid 0,04 0,07 0,21 0,10 0,09 Viltfinnerevne 0,04 0,05 0,02
Arvbarheten må ligge på over 0,20 om en skal kunne tillegge de stor verdi. Arvbarheten på jaktegenskapene er for lave til å tillegge de stor verdi i avlsarbeidet i populasjonsavl.Tabell 2. Arvbarheten på gjeterhundegenskaper etter to varianter av å måle egenskapene på(Oversatt fra Svensk).
Egenskap Versjon 1 Versjon 2 Balanse 0,40 0,23 Arbeidsavstand 0,39 0,29 Effektiv arbeidsavstand 0,50 0,18 Naturlig evne 0,48 0,21 Eye 0,47 0,37 Utgang 0,33 0,34 Løsning 0,25 0,12 Grip 0,31 0,13
Familiehund
For de aller fleste hundeeiere er det hvordan hunden er i hverdagen som er det viktige, familiehundegenskapene. Det er ikke utbredt noen test som ser på akkurat de egenskapene man ønsker hos en god familiehund, og det er kanskje heller ikke definert hva som er en god familiehund.Hos de fleste rasene avler man i hht standarder som er et avlsmål. Standardene oppgir i de fleste tilfeller også atferden til hunden. Noen av standardene beskriver atferd på en meget ullen måte som gir et stort rom for skjønn og subjektivitet. Enkelte standarder inneholder også atferdsegenskaper som ikke er slik vi ønsker hos en god familiehund. Uansett standard bør en atferdsegenskap ikke gå utover velferden til hunden eller familien den bor med.Om vi ser hva hundeeiere søker råd for ser vi at aggresjon/frykt i møte med andre hunder, separasjonsangst, frykt/aggresjon for fremmede mennesker og ikke sosial frykt er det de oftest søker råd for. Vi ser også at enkelte raser oftere sliter med noen atferdsproblemer, noe som tilsier at det er rasevariasjon og dermed er arv inne i bildet.C-BARQ står for Canine Behavioral Assessment and Research Questionnaire og er utviklet på universitetet i Pennsylvania av James Serpell og medarbeidere. Dette er et validert spørreskjema som er mye brukt av forskere. Et søk i Google Schoolar gir 81 treff på CBARQ, det vil si at det er 81 forskningsartikler som er publisert og som har brukt CBARQ data.En har sett at C-BARQ spørreskjemaet gir like gode resultater som en praktisk test med hundene. Det vil si at en egentlig ikke trenger å teste hunden. Hundeeier kan svare på spørsmålene og så har man resultatene klare raskt. Ta gjerne en titt på cbarq.orgI C-BARQ ligger det ikke inne data slik at man kjenner den eksakte identiteten til hunden eller slektskapet mellom de. Derfor er det pr i dag ikke mulig å sjekke arvbarheten på de ulike egenskapene. Men det skulle sikkert ikke være noe i veien for å Integrere C-BARQ data i de nasjonale Kennelklubb basene. Da har man et godt grunnlag for å måle arvbarheten og noe en kan bruke i avlsarbeidet for den jevne familiehund.Foruten bruksegenskaper er det få studier som har sett på arvbarheten på atferd og spesielt på uønsket atferd eller atferdsproblemer. Ettersom 22 % av alle hunder som avlives, avlives pga atferdsproblemer (Lund, 2006), vil det være naturlig å vektlegge atferdsproblemer i avlsarbeidet. Atferdsproblemer er et velferdsproblem for hunden, men det kan også være et velferdsproblem og sikkerhetsproblem for familien og andre i samfunnet.Arvbarheten på atferdsproblemer ser ut til å være høye, spesielt de som er rettet mot mennesker. Men som vi ser varierer arvbarheten mye mellom undersøkelsene i tabell 3 og 4. Det vil derfor være nærliggende å se mer på dette for å finne en god måte å vurdere et atferdsproblem på for å finne en så riktig arvbarhet som mulig. Som vi så på gjeterhundegenskapene i tabell 2 så varierte arvbarheten med hvordan atferden ble vurdert. Et godt samarbeid mellom etologer og avlskyndige er derfor viktig for å finne frem til et så riktig resultat som mulig.Tabell 3. Arvbarhet på utvalgte atferder Bakken og Vangen 1996.
Atferd Arvbarhet Aggressiv mot familiemedlemmer 0,34 Aggressiv mot andre mennesker 0,59 Aggressiv mot andre hunder 0,16 Bjeffer ved besøk 0,32 Bjeffer alene hjemme 0,29 Bjeffer i møte med andre hunder 0,09 Ødelegger inventar 0,13 Redd fremmede mennesker 0,34 Aktivitet inne 0,02 Rømmer 0,06
Tabell 4. Arvbarhet på aggresjon hos Golden retriever (Liinamo et al 2007).
Atferd Arvbarhet Stranger directed aggression 0.87 Owner directed aggression 0.82 Dog directed aggression 0.43 Familiar dog directed aggression 0.45
Avlsarbeidet
Atferd er et resultat av både arv og miljø, det er alltid begge deler. Og arvbarheten er definert som ”Den fenotypiske variasjon som skulles arv”.I hvor stor grad er atferden hos min hund påvirket av tidligere erfaringer og den treningen og miljøet jeg har tilbudt den?Vi ser ofte at hundetrenere som gjør det bra på f.eks gjeterhundprøver og jaktprøver gjør det bra med mange forskjellige hunder over flere år. Disse hundene blir igjen ofte avlet videre på. Men er resultatene til disse hundene på prøvene et resultat av ”gode” gener eller en dyktig hundetrener?Hvis hundene er gode nok, men det største utslaget er hundetreners ferdigheter, da vil en ikke oppnå så raske avlsmessige resultater med å avle på hundene som gjør det bra på prøver.Individavl er å avle på dyrets egenpresatasjoner akkurat slik som når en hund gjør det bra på prøve. Vi vet ikke hvor stor andel av resultatene hos det enkelte individ som skyldes arv. For å kompensere med dette kan en bruke populasjonsavl. Det vil si at en ser også på resultatene til nære slektninger. Hvis din hund gjør det bra på prøve, men jeg har søsteren til din hund som ikke gjør det så bra da vil det påvirke din hunds indeks. Din hund vil få lavere indeks fordi min hund gjør det dårligere, og min hund vil derimot få høyere indeks fordi din hund gjør det bra. Har man mange nok hunder med i beregningen og tar med søskenbarn, halvsøsken, nevøer og nieser osv. Da vil indeksen til den enkelte hund i større og større grad gjenspeile det hunden presterer med bakgrunn i hundens arvbare egenskaper.Man kan f.eks bruke BLUP indeks. BLUP (Best Linear Unbiased Prediction) er en kjent metode for statistisk analyse og vurdering. BLUP–indeksen gir en tallfesting og justering av systematiske miljøpåvirkninger samtidig som den gir en vurdering av avlsverdien til dyr.BLUP-indeks er utbredt I husdyravl med meget gode resultater. Men for at en skal bruke denne metoden betinger det at mange nok er med og deltar på prøver eller tester hundens atferd på en mate som er relevant for rasen.Fordelen med metoden er at en da får justert for miljøet til hunden og det er hundens genetiske potensiale som kommer fram i indeksen. En BLUP-indeks trengs ikke å begrenses til kun atferd. Indeksen er godt egnet til helse, eksteriør og andre ting en ønsker å vektlegge.For å vektlegge atferdsegenskaper i BLUP-ideks bør egenskapen ha en arvbarhet på over 0,20 for at en skal få en relativt god framgang i avlsarbeidet.Når en ser på arvbarhetene i tabell 3 så ser en at atferder som er rettet mot mennesker i stor grad har høy arvbarhet og er på over 0,20. Andre egenskaper har en lavere arvbarhet. Disse resultatene er på grunnlag av spørreskjema til hundeeier, og det er mulig at arvbarhetene vil variere med hvordan spørsmålene stilles. Det gjenstår å se om en får flere undersøkelser som ser på arvbarheten og som kan gi mer sikre svar.
Avlsarbeid i praksis
I dag driver vi hundeavl med utgangspunkt i hundens egenprestasjoner. Dette er et resultat av hundens gener og miljøet. For enkelte atferdsegenskaper vil miljøet eller en dyktig hundetrener kunne påvirke resultatet i stor grad og andre egenskaper lar seg i mindre grad påvirke av miljøet. Dette vil gjenspeiles i den enkelte egenskaps arvbarhet.For at man skal få et så effektivt avlsarbeid som mulig vil populasjonsavl være gunstig. Men for å drive populasjonsavl trenger man en stor nok populasjon og at alle er med. Dette kan være en utfordring i seg selv, spesielt i små raser.Kennelklubbene bør gjøre en vurdering på om det er riktig ressursbruk å teste alle hunder i enkelte eller alle raser, eller få alle hundeeiere til å svare på spørsmål. Det kreves gode verktøy og rutiner for å gode resultater av arbeidet.En så lenge driver vi individavl som med hensyn til atferd i beste fall baseres på prøveresultater og tester for brukshunder. Men for den jevne familiehund vektlegges ikke atferd systematisk i avlsarbeidet.
Referanser
Bakken, Morten og Vangen, Odd (1996) Hund atferd og avl. Kompendium på NLHBrenøe, Ulrik Tutein; Larsgard, Anne Gro; Johannessen, Kai-Rune og Uldal, Siv Heia. (2002) Estimates of genetic parameters for hunting performance traits in three breeds of gun hunting dogs in Norway. Applied Animal Behaviour Science. Volume 77, Issue 3, 6 June 2002, Pages 209–215Liinamo, Anna-Elisa; van den Berg, Linda; Leegwater, Peter A.J.; Schilder, Matthijs B.H; van Arendonk, Johan A.M. og van Oost, Bernard A. (2007) Genetic variation in aggression-related traits in Golden Retriever dogs. Applied Animal Behaviour Science 104 (2007) 95–106Lindberg, Sofia; Strandberg, Erling og Swenson, Lennart (2004) Genetic analysis of hunting behaviour in Swedish Flatcoated Retrievers. Applied Animal Behaviour Science. Volume 88, Issue 3 , Pages 289-298, October 2004Lund, Jørgen Damkjær (2007) Afdækning af årsager til aflivning af familiehunde I Danmark. Det biovitenskapelige fakultet. Københavns Universitet.Strandberg, Erling og Arvelius, Per (2011) Genetics of behavior traits in dogs. Presentasjon på EAAP Annual Meeting, Stavanger 2011.
