Kastrering av hunder med atferden i fokus

Atferd og atferdsproblemer

En stor andel av hundeeiere synes hunden har atferd som ikke sto til forventningene til det de trodde før de skaffet seg hund. Samtidig oppgir 46 % av deltakere på valpekurs og 55 % av deltakerne på grunnkurs oppgir at de har problemer med hundens atferd (Kleppe og Nydal, 2002). Nå kan det også hende at de som deltar på kurs har meldt seg på akkurat fordi hunden har atferdsproblemer. Atferdsproblemer hos hunder er en av de største årsakene bak avlivning av hunder.  I Danmark er atferdsproblemer årsak eller medvirkende årsak til avlivning av 22 % av hundene. 2/3 av hundene som ble avlivd var hannhunder, 2/3 av hundene ble avlivet pga aggresjon og 2/5 av hundene ble avlivet før de var 3 år (Lund, 2007).Vi ser også at atferd hos hund varierer med rase, vi kan derfor si at atferd er arvelig. Hvor stor arvbarhet atferd har varierer med hvilken atferd vi har med å gjøre.

Hva er kastrering?

Utviklingen av kastrering

Kastrering er å fjerne kjønnsorganene. Operasjonen på tisper og hannhunder er lik, hannhundene får operert vekk testiklene, og tispene får operert vekk livmor og eggstokker. På folkemunne kaller vi operasjonen ”sterilisering” hos tisper, og kastrering hos hannhunder.Omfanget av kastrering varierer mellom land. I Nord-Amerika er det veldig vanlig å kastrere hunder, både tisper og hannhunder. Dyreklinikkene og dyrevelferdsorganisasjoner har kastreringskampanjer og oppmuntrer til kastrering av hunder akkurat slik vi gjør på katter her hjemme i Norge. I Nord-Amerika har de problemer med ukontrollert formering og mye løshunder. Det problemet har vi lite av her i Norge.Andel hunder som er kastrert i Nord-Amerika ligger på 80-95 %. I England er tallet noe lavere og 64 % av ?  og 72 % av ? som kom på atferdskonsultasjon hos medlemmer i Association of Pet Behaviour Counellors var kastrert (APBC, 2005).  I Danmark ligger tallet på 19 % ? og 20 % ?  (Lund, 2007) noe som ser ut til å være høyere enn her i Norge. I en masteroppgave på UMB i 2006 ble et stort antall hundeeiere intervjuet blant dette tilfeldige utvalget var 9,6 % av hundene i undersøkelsen kastrert. Samme år var 9,5 % av hundene som kom på atferdskonsultasjon hos atferdsklinikken Manimal kastrert. Det ser derfor ut til at andel hunder som kommer på konsultasjon og er kastrert er det samme som i et tilfeldig utvalg hunder.Figur 1 Viser andel av hundene som kom på atferdskonsultasjon hos Manimal som var kastrert.Den vanligste årsaken til kastrering hos hunder som kom på atferdskonsultasjon hos Manimal ser ut til å være helse, etterfulgt av atferd. Deretter kommer bekvemmelighetshensyn og det å forhindre uønsket parring. Flere andre undersøkelser i Europa forteller også at atferd er den vanligst årsaken.I USA blir 41,8 % av hundene kastrert for å forhindre uønsket parring, 31,4 % for å kontrollere/forebygge helseproblemer, 18,1 % for å kontrollere/behandle atferdsproblemer, 2,2 % anbefalt av oppdretter, 0,5 % anbefalt av veterinær og 6 % annet (Serpell og Duffy, 2006)

Rådet for dyreetikk

Rådet for dyreetikk har kommet med en uttalelse om kastrering av hund i forbindelse med lov om dyrevelferd. Rådet for dyreetikk skriver:

Etter Rådets oppfatning bør loven slå fast at spørsmålet om kastrasjon skal vurderes med avgjørende vekt på det enkelte dyrs integritet og naturlige livsutfoldelse. Det må være adgang til kastrasjon i de tilfeller der dette i praksis vil være til dyrets eget beste eller i liten grad vil endre dyrets livsform og situasjon. Dette prinsippet åpner ikke for rutinemessig kastrasjon av for eksempel hund, men innebærer at det må foretas individuell vurdering av dyrets livssituasjon før en eventuell kastrasjon gjennomføres. Kastrasjon av rene bekvemmelighetshensyn bør ikke være tillatt.

Lov om dyrevelferd Lov om dyrevelferd var gjeldende fra 01.01.2010 og erstattet dyrevernloven som også hadde en paragraf om kastrering. Tidligere var kastrering heller ikke lov med noen unntak, og dette ble videreført i den nye loven.§ 9.Medisinsk og kirurgisk behandling

Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.

Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold.

Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.

Med tanke på atferd er det slik å forstå at kastrering kan utføres om en mener det er det riktige ut fra hensynet til dyrets velferd. En må hele tiden veie fordeler og ulemper opp mot hverandre.Liberalisering i Norge Det ser ut til at kastrering av hunder har blitt mer og mer vanlig. Holdning og praksis varierer mellom veterinærer. Hvorfor det er slik er vanskelig å si med sikkerhet, men en skal ikke se bort fra at veterinærer som har studert eller jobbet i utlandet hvor kastrering er vanlig kan ta med seg denne kulturen hjem til Norge. Gjennom internett spres informasjon raskt over landegrenser og hundeeiere kan også be om kastrering etter å ha lest om det på nettet. Selv om lovveket klart sier at en ikke skal kastrere friske dyr av bekvemmelighetshensyn, hører en stadig om hunder som har blitt kastrert for å slippe å få interesse for tisper, eller for å forebygge aggresjon mellom hannhunder. Undersøkelse av NRK (TV)viste at de fleste dyreklinikker setter opp time til kastrering uten å spørre hvorfor hunden skal kastreres. 3 av 10 klinikker vil ha en konsultasjon med hundeeier/hund før ev time til kastrering.

Generelle erfaringer

Flere og flere av hundene som kommer på konsultasjon som har blitt kastrert i håp om at atferdsproblemet skal elimineres. Enkelte hundeeiere har urealistiske forventninger til hva kastrering vil gjøre med hundens atferd. Kastreringen er også anbefalt av veterinær eller andre som et atferdsmodifiserende tiltak. Blant de som kommer på atferdskonsultasjon er atferds ikke endret eller den har blitt verre. Noen ganger blir noe bedre, men så kan det dukke opp nye atferdsproblemer.

Hormoner og atferd

Tyroksin

I humanmedisin har man sett en rekke atferdssymptomer hos pasienter med hypertyriodisme. I tidlige stadier av sykdommen har man sett redusert kognitiv funksjon og konsentrasjon sammen med redusert korttidsminne.  Dette kan lett forveksles med ADHD. Visuelle og auditive hallusinasjoner kan bli forvekslet med schizofreni og psykoser. Frykt reaksjoner som varierer fra mild angst til paranoia, humørsvingninger og aggresjoner. De samme symptomene ved atferdsproblemer hos hund. Spesielt hos de hundene som enda ikke har utviklet de mer tradisjonelle hud, pels og metabolske symptomene på sykdommen.For hunder som har atferdsproblemer knyttet til frykt, angst og aggresjoner er det viktig at en sjekker tyroksinnivået. Symptomer på angst kan være bl.a. et høyt aktivitetsnivå, noe som kan forveksles med seksuell atferd hos hannhunder.

Androgenes påvirkning på atferd

Vi kjenner til at hannhunder har mer testosteron enn tisper. Det samme ser vi også hos andre arter. Hanner er mer aggressive enn hunner generelt. Samtidig ser vi også at hos arter som har en brunstsesong, så øker aggresjonen som følge av økende produksjon av testosteron.Vi vet også at kastrering av okser og hingster er vanlig og har stor effekt på atferd. Så stor at det ofte er avgjørende for om man klarer å kontrollere de eller ikke. Noen arter er spillarter og har en sesong hvor de konkurrerer sterkt om hunnene, eller det kan være arter hvor hanner har et harem. Hos disse artene er det ofte sterk konkurranse mellom hannene, og hos mange av disse artene ser vi stor forskjell på kjønnene. Det kan være gevir, fjærdrakt, muskler eller strørrelse.Hos arter som er monogame finner vi liten konkurranse mellom hannene. Vi ser også liten forskjell mellom kjønnene. Hundens nærmeste slektning ulven lever i monogame par.Testosteron påvirker hannhundens hjerne gjennom to viktige perioder i utviklingen. Den første er prenatal og den andre er under kjønnsmodningen.  Testosteronet fører indirekte til strukturelle endringer som gjør at hunden senere får kjønnstypisk atferd. Mengden testosteron valpen blir utsatt for bestemmes av arv og av intrauterin posisjon.Testosteron er et prohormon, og først når det omdannes til 5-alfa-dihydrotestosteron virker det på androgenreseptorene. Og når testosteron omdannes til østradiol ved hjelp av aromatase kan det virke på østrogenreseptorene. Mesteparten av den aggressive effekten vi ser av testosteron skjer etter aromatisering (Birger, et al., 2003). Slik at det er østrogenet som påvirker atferden som gjør at hunden kan bli mer aggressiv. Det er egentlig ikke testosteron som fører til strukturelle endringer i hannhjernen og som fører til en maskuliniserende atferd, det er det østrogen som står for (Bear, et al., 2001). Uansett hormonproduksjon vil atferd bli påvirket av miljøfaktorer. Aggresjon oppstår på grunnlag av en eller flere miljøhendelser.  Intensiteten i aggresjon er også korrelert med aromatase aktiviteten i hypotalamus (Birger, et al., 2003). Altså hvor raskt og hvor mye testosteron som omdannes til østrogen.Man har sett en sammenheng mellom mengden testosteron sammen med aromatase, at det fører til en økning i konkurranserelatert aggresjon (Birger, et al., 2003). Hos mennesker har det blitt beskrevet at androgener har påvirkning på seksuell atferd, aggresjon, kognisjon, emosjoner og personlighet (Rubinow, et al., 1996). Data fra både dyre og menneskestudier foreslår at både den biologiske og atferdsmessige responsen til androgener er situasjonsbetinget (Rubinow, et al., 1996). Testosteron hemmer dopaminomsetningen i hypotalamus (Simpson, 2001). Og hos mennesker har man sett at distribusjonsmønsteret til østrogen reseptorer korrelerer med det vi finner hos noradrenalin, dopamin og serotonin (Simpson, 2001). Det vil si at reseptorer for nevrotransmittere som bidrar til å redusere aggresjon, er på de samme stedene i hjernen som reseptorer for nevrotransmittere som bidrar til å øke aggresjon.Østrogen fører til en økende respons til stimuli og en økt arousal, pga den stimulerende effekt østrogen har på CRH. Progesteroner hemmer altså denne effekten østrogener har, og hunden reagerer mindre, senere og kortere tid på miljøstimuli.

Interaksjon mellom ulike hormoner og nevrotransmittere

Uansett hormonproduksjon vil atferd bli påvirket av miljøfaktorer. Intensiteten i aggresjon er også korrelert med aromatase aktiviteten i hypotalamus. Altså hvor raskt og hvor mye testosteron som omdannes til østrogen. Man har sett en sammenheng mellom mengden testosteron sammen med globulin og aromatase. Det har ført til en økning i konkurranserelatert aggresjon. Høyt testosteron nivå hemmer dannelsen av reseptorer for Noradrenalin, Dopamin, Serotonin og GABA. Om du har lite av disse reseptorene kan det føre til mer aggresjon, angst eller depresjonAggresjon kan bli påvirket av flere nevrotransmittere og hormoner. Vi tenker kanskje først på testosteron og metabolitter av testosteron, men det er også flere bl.a.:

• Glukokortikoider

• Serotonin. Lavt nivå av serotonin sammen med lavt inntak og opptak av tryptofan fører ofte til en mer aggressiv personlighet, høy impulsivitet og hyperresponsiv atferd (Birger, et al., 2003).

• Vasopressin

• Muligens også noradrenalin og kortisol

GABA

Legemidler som virker som agonister på GABA-reseptorer eller øker nivået av GABA, gir typisk avslappende, angsthemmende og antiepileptiske effekter. Mange av forbindelsene er også kjent for hemme korttidsminne og læring. Vi snakker om Benzodiazepiner også kjent som bl.a. valium og vival. Ned brytningsprodukt av progesteroner har noe av den samme effekt som benzodiazepiner. Derfor er progesteroner indirekte angstdempende.Testosteron kan redusere tettheten av GABAa reseptorer (Simpson, 2001).  Og få GABAa reseptorer fører til mer aggresjon.Testosteron hemmer dopaminomsetningen i hypotalamus. Testosteron korrelert aggresjon er motivert av konkurranse Østrogen fører til en økende respons til stimuli og en økt arousal, pga den stimulerende effekt østrogen har på CRH. Progesteroner hemmer denne effekten østrogener har, og hunden reagerer mindre, senere og kortere tid på miljøstimuli. Økt Serotonin hemmer aggresjon (Simpson, 2001), og hvis serotonin nivået er lavt sammen med et høyt nivå av testosteron vil det kunne føre til patologisk aggresjon. (Birger, et al., 2003).Vi ser også at arginin og vasopressin hemmer offensiv aggresjon, mens testosteron hemmer arginin og vasopressin (Simpson, 2001). Asetylkolin og glutamat er også involvert i testosteron påvirket aggresjon  (Simpson, 2001). Det er altså et nettverk av hormoner og nevrotransmittere som reagerer med hverandre og som bidrar til om hunden blir mer eller mindre aggressiv.

Aggresjon

Aggresjon defineres som noe en hund gjør for å endre atferden til en annen til fordel for hunden selv. Dette kan være alt fra et morskt blikk til å bite og skade. Aggresjon kan oppstå som følge av konkurranse, men den vanligste formen for aggresjon er fryktaggresjon. Av de hundene Manimal AS har på atferdskonsultasjon utgjør fryktaggresjon ovenfor fremmede hunder den aller største gruppen. Av de hundene som kom på atferdskonsultasjon hos Manimal i 2009 var 71 % av de solgt fra oppdretter eldre enn 12 uker gammel, og 37 % hadde manglende sosialisering som den viktigste årsaken bak atferdsproblemet.  Angst, frykt og fryktaggresjon utgjør de fleste diagnosetypene vi stiller hos oss. Konkurransemotivert aggresjon ser vi sjeldnere.Aggresjon er selvforsterkende (Simpson, 2001) slik at for hver gang en hund er involvert i en aggressiv situasjon vil den med større sannsynlighet være aggressiv i en liknende situasjon.Om serotonin er lav sammen med et høyt nivå av testosteron vil det kunne føre til patologisk aggresjon.

Testosteron og aggresjon

Økt aggresjon og konkurranselyst er ofte assosiert med en rekke forhold (Lyndsay, 2001). Bl.a. ser vi økt hormonproduksjonen i forbindelse med puberteten som igjen er assosiert med en senket terskel for å vis vise ulike former for seksuell atferd. Vi ser i samme periode at hannhunder kan begynne å bli aggressiv ovenfor andre hannhunder, vi ser en senket terskel for generell aktivitet. Hannhundene urinmarkerer mer g de får en økt terskel for smerte og frykt.Aggresjon er også selvforsterkende slik at for hver gang en hund er involvert i en aggressiv situasjon vil den med større sannsynlighet være aggressiv i en liknende situasjon.Vi ser at det er økt nivå av testosteron hos de som er aggressive. Derfor er det lett å tenke seg at et forhøyet testosteronnivå fører til et forhøyet aggresjonsnivå. Men egentlig er det primært et forhøyet aggresjonsnivå som fører til økt testosteronproduksjon. Det er tradisjonelt lettere å se mot hormoner enn atferd. Gjennom livet ser vi en variasjon i testosteronnivået hos dyr. Men vi ser ikke en variasjon i aggresjon på samme måte.Normalt nivå av testosteron fører til et normalt nivå av aggresjon. Øker vi testosteronnivået vil vi kunne se en økning i aggresjonsnivået. Og kastrerer vi, vil vi se en reduksjon i normal aggresjon.I en studie så de på kastrater. Etter kastrering så de en reduksjon i normal aggresjon. Så tilførte de 20% av normalt testosteronnivå, og de var allerede tilbake til normalt aggresjonsnivå. Deretter ble det tilført 2 ganger normalt testosteronnivå. Og fortsatt var aggresjonsnivået normalt. Det var først når de kom opp i 4 ganger normal aggresjonsnivå at en så en økning i aggresjonsnivået. Dette viser at atferden er relativt stabil i forhold til varierende testosteronnivåer.Testosteron fører ikke til aggresjon, testosteron øker aggresjon som allerede er til stede. Kastrering reduserer aggresjon, den fjerner den ikke. Sosial erfaring kan ha større effekt på atferd enn hormoner / kastrering

Trenbarhet

Testosteron øker den selektive oppmerksomheten i retning av målet. Testosteron reduserer evnen til å bli distrahert av andre ting som ikke er viktig (”skylapper”).  Kontroll av oppmerksomhet er viktig om en skal trene en hund.  Derfor er det særdeles viktig å fange hundens oppmerksomhet tidlig i denne fasen for å kunne lykkes (Lindsay, 2001).Normalt er hannhunder mer fokuserte på noe enn tisper. F.eks. om en hannhund lykter på en urinflekk vil det være vanskeligere å få kontakt med han og be han bli med videre. En kastrert hannhund vil lettere la seg distrahere. Derfor kan kastrering i noen tilfeller gjøre håndteringen og treningen lettere.  Men det er ikke bare så enkelt(Lindsay, 2001).Kastrering var assosiert med høyere trenbarhet hos Shetland Sheepdog (p < 0.001) og Rottweiler (p = 0.029) (Serpell og Hsu, 2005).Kastrerte tisper og intakte hanner er mer trenbare i forhold til kastrerte hanner og intakte tisper (p < 0.05).En annen undersøkelse (E. Kubinyi et al. ,2009) viste at de mest urolige hundene var yngre enn 2,5 år, de var kastrert og ble anskaffet eldre enn 12 uker. De roligste hundene var eldre enn 6,9 år. Kastrerte hunder av begge kjønn var mindre rolig enn intakte og kastrerte tisper og intakte hannhunder var mer trenbare.  Dette kan indikere at eierne valgte å kastere hannhundene pga atferdsproblemer eller manglende lydighet.Hunder som er kastrert er lettere å trene, lydigere, mer ineressert i tur, slapper oftere av, beffer mer, er mer opphisset. Hvis kastrert før pubertet, mer engstelig for fremmede (Nielsen, Eckstein og Hart, 1997).

Kastrering av tisper

En rekke studier har sett en økning i aggresjon hos tisper som har blitt kastrert.

• Voith og Borchelt (1982) observerte en økning i aggresjon hos tipser etter kastrering. De mente at tisper som reagerte slik på kastrering kan ha vært utsatt for testosteronpåvirkning under drektigheten.

• O’Farrell og Peachey (1990) rapporterte at tisper ble mer aggressive etter kastrering, og spesielt om de hadde vist symptomer på aggresjon i forkant.

• De kastrerte tispene viste økt aggresjon mot familiemedlemmer, spesielt om den hadde vært aggressiv før kastrering. Sammenliknet med de intakte hadde de 50 % økt sjanse for å bli mer aggressive etter kastrering om de hadde vist tegn til aggresjon før kastrering. Om en så bort fra problemer i forbindelse med løpetid og innbilt svangerskap, så O’Farrell og Peachy ingen atferdsmessige fordeler med kastrering av tisper.

• Kastrerte tisper var oftere i aggressive konflikter enn intakte (Sherman et al., 1996; Voith and Borchelt, 1982; Kim et al., 2006)

• Mestepraten av aggresjon mot familie involverer kastrerte tisper (Sherman et al., 1996)

• Cocker Spaniel som hadde blitt kastrert før symptomer på aggresjon ble sammenlignet med de som ikke var kastrert. Kastrerte tisper viste oftere aggresjon mot barn i familien. De konkluderte med at det må være en nevroendokrin basis for variasjonen i aggresjon og at kastrering ikke er et brukbart for å forebygge aggresjon (Podberscek og Serpell, 1996).

• Tisper som løftet på foten når tisset, økt risiko for aggresjon hunder og barn etter operasjonen. Fant økt aggresjon mot eier hvis kastrert før 12 mnd, men etter pubertet.

En rekke undersøkelser som du ser over viste at det var en økt sjanse for aggresjon etter kastrering, men det er også noen som ikke fant det sammeIngen forskjell i atferden mellom ukastrerte og kastrerte i aggresjon (folk og hunder), frykt, separasjonsangst eller fobier. Heller ikke forskjell mellom operasjonen gjort før eller etter pubertet.

Når skal en eventuelt kastrere

Kastreringstidspunktet kan ha noe å si. En klinisk populasjon av aggressive kastrerte tisper, og en kontrollgruppe av ikke-aggressive kastrerte tisper viste at flere aggressive var kastrert før puberteten. Konklusjonen var at det var best å kastrere tisper etter pubertet, eller etter første løpetid.En masteroppgave på SLU i Sverige (Ullgren og Østerberg, 2010) så på når veterinærer anbefalte kastrering. 20 dyreklinikker ble intervjuet og spurt om når de anbefaler å kastrere friske tisper.

• 25 % anbefaler å kastrere ved 6 og 12 mnd alder

• 20 % anbefaler å kastrere ved 8 mnd alder

• 10 % anbefaler å kastrere ved 7 mnd alder

• 5 % anbefaler å kastrere ved 9 mnd alder

75 % av dyreklinikkene anbefalte å kastrere etter første løpetid. Flere av de som anbefalte å kastrere før første løpetid mente det var for å forebygge jursvulster.

Når kan det være relevant å kastrere en tispe

Atferdsproblemer som tydelig følger brunstsyklusen er påvirket av kjønnshormoner. Slike atferder kan for eksempel være aggresjon mellom tisper som bor sammen som oppstår kun når en eller begge har løpetid. Andre atferder kan være aggresjoner eller sterk uro i forbindelse med innbilt svangerskap.Det vil derfor være relevant å kastrere tispe:

• Når atferdsproblemet tydelig følger brunstsyklusen

• Aggresjon mellom tisper som skjer ved løpetid

• Atferdsproblemer som er relatert til falsk drektighet

Kastrering av hannhund

Foruten atferd er det kjent at hannhunder legger på seg etter kastrering (Maarshakerweerd, Endenburg, Kirpensteijn og Knol; 1997) og (Salmeri K.R, Bloomberg M.S et al, 1991).

Seksuell atferd

Den type atferd som ble mest redusert etter kastrering var seksuell atferd og riing (Hart og Eckstein, 1997). Men kastrering hadde liten påvirkning på seksualatferd ovenfor tisper hos de hannhundene som hadde erfaring med å parre tisper fra før. Det viser at læring og erfaring påviker atferd, og ikke bare kjønnshormoner når det gjelder seksuelle atferder. De andre typiske hannhundatferdene forsvinner ikke, de blir redusert – og i ulik grad. Det er individuelle variasjoner.Cordova-Izquierdo et al (2006) så kun 7 hunder og hvordan kastrering påvirket atferdsproblemer en mnd etter kastrering. De så en reduksjon i seksuell atferd (66 %), territoriell markering (40 %), aggresjon (0 %) og rømming på (40 %).

Aktivitetsnivå

Aktivitetsnivået var høyere enn hos de kastrerte enn hos de intakte hannhunder (Salmeri K.R, Bloomberg M.S et al, 1991).

Oppsummering

De atferdene som blir mest redusert ved kastrering er:

• Markering, Riing, stikke av

• Aggresjon andre hannhunder

• Aggresjon mot eier

• Økt appetitt

• Økt hvile, redusert aktivitet, økt vekt

• Noen hannhunder øker aggressivitet etter kastrering (4-7%)

Atferdsproblemer og kastrering

Atferdsproblemer er en av de vanligste årsakene til avlivning hos hund (Lund, 2007). Sammenlignet med kastrerte hannhunder (N) sås hos intakte hannhunder (I) signifikant mindre andel avlivet på grunn av aggresjon (I/N=0,69), frykt eller angst (I/N=0,49) og annen atferd (I/N=0,58) Blant intakte hannhundene var det en signifikant lavere andel avlivet på grunn av hormonelle lidelser (I/N=0,44).Aggresjon rettet mot eier (P?0.040) var assosiert med hannhund, eldre hund, kastrert, alene hund, kvinnelig eier, at hunden holdes ute i hundegårdAggresjon rettet mot andre hunder var assosiert (P?0.050) med å ha hage, være flere familiemedlemmer og å være mindre sammen med eier.Hunder som var aggressive ovenfor eier var mindre sannsynlig for å være kastrert (77,5%) i forhold til hunder som var aggressive ovenfor fremmede (91.7%) (P =0,006).  Det vil si at kastrering i større grad førte til aggresjon ovenfor fremmede mennesker enn mot familiemedlemmer.68% av hunder med separasjonsansgt er kastrert, men dette var ikke signifikant forskjellig fra andre grupper.De fleste studiene som har blitt gjennomført har sett på et lite utvalg av hunder og de gar sett på noen utvalgte atferder som er av aggressiv eller seksuell karakter.  I 2006 gjennomførte Duffy og Serpell en større analyse av effekt av kastrering med bakgrunn i data fra C-BARQ (Canine Behavioral Assessment and Research Questionnaire). Dette er et stort spørreskjema som du finner på www.cbarq.org Her kan du registrere deg og fylle ut data om din egen hund. Så får du resultat på din hunds atferd. Dette spørreskjemaet er validert og det er gjennomført en rekke studier med bakgrunn i data her fra. Det er over 15 000 hunder i databasen og det øker stadig.I denne undersøkelsen ble det brukt et tilfeldig utvalg av 1.552 hunder som tilhører 11 vanlige raser, og et utvalg på over 6000 hunder av ulike raser.Dette er så langt den med omfattende undersøkelsen som ser på atferdsmessie effekter av kastrering.Oppsummert var resultatene fra undersøkelsen dette

• Kastrerte tisper er med aggressive ovenfor fremmede mennesker (p<0,025), ovenfor familiemedlemmer var resultatet ikke signifikant (p=0,06)

• Kastrerte tisper er mer redde (p<0,05) og sensitive til berøring (p<0,025)

• Kastrerte hannhunder markerer territoriet sjeldnere (p=<0,005)

• Kastrerte hannhunder og tisper tigger mer mat (p<0,001) og slikker oftere på mennesker og gjenstander (p<0,004)

• Kastrerte hunder er mer aggressive ovenfor mennesker (p<0,0005) og andre hunder (p<0,0001)

• Kastrerte hunder er mer sensitive for berøring (p<0,0001) og har mer ikke sosial frykt (p<0,0001)

• Kastrerte hunder er mindre energiske (p<0,001)

• Kastrerte hunder ruller seg i og spiser avføring oftere (p<0,0005)

• Kastrerte hannhunder tigger og stjeler mat oftere (p<0,0001)

• Kastrerte hunder har økt kroppspleie (p<0,0001) og hannhundene bjeffer mer (p<0,001)

Resultatene er for hunder generelt eller for hannhunder eller tisper. Men så viste det seg at det var rasevariasjoner også. Mens de fleste rasene ble mer aggressive ovenfor andre hunder etter kastrering, var det faktisk noen som ble mindre aggressive. Westie ble mindre redd (p<0,05) andre hunder, yorkshire Terrier ble mindre aggressiv mot andre hunder (p<0,05). Mens golden retriever ble mindre fryktaggressiv (p<0,005).De fleste atferdene i undersøkelsen så vi at begge kjønn fikk en økning eller reduksjon i atferden som følge av kastrering. Men for enkelte raser responderte kjønnene ulikt på kastrering. F.eks så de at Men tispene ble mer aggressive ovenfor fremmede mennesker (p<0,025) så vi at hannhundene ble mindre aggressive (p<0,01) etter kastrering.

Oppsummering

• For de fleste atferdene var kastrering assosiert med en forverring av atferd i motsetning til hva man har trodd.

• Noen atferder blir redusert, slik som aktivitetsnivå og urinmarkering.

• Effekten av kastrering ser ut til å være knyttet til enkelte raser og er ikke alltid lik mellom kjønnene.

Kjemisk kastrering

Det er mange som er usikre på om kastrering har den ønskede effekten på atferd og velger derfor å kjemisk kastrere hunden før de tar et endelig valg på om de skal kirurgisk kastrere eller ikke. I Norge er det hovedsakelig Progestagener og GnRH-agonister som brukes, men det finnes også 5-alfa-reduktase-inhibitorer og testosteron-reseptor-antagonister.  Tidligere brukte man mye progestagener, men det ser ut til at GnRH-agonister (Suprelorin) er det som brukes mest nå.

Progesteroner og progesteronderivater

Disse har til formål å hemme testosteronproduksjon og hemme effekter testosteron har på helse og atferd.  Kjente merkenavn er promon/perlutex  og tardak .Progesteroner er anti-adronergisk, fører til en uspesifikk depresjon i CNS og fører til en økende apetitt (Landsberg, et al., 2003).  Den anti-adronergiske effekten er en negativ feedbackeffekt på produksjonen av testosteron og hemmer også enzymet 5-alfa-reduktase, som omdanner testosteron til 5-alfa-dihydrotestosteron – den mer aktive formen av testosteron.Noen progesteronmetabolitter binder seg til GABAa reseptorene og en ser noe av den samme effekten som med benzodiazepiner (ala Valium, Vival og lignende). Progesteronene har en hemmende effekt på CRH og hemmer dermed stress responsen. Tardak fører f.eks. til redusert frigjøring av ACTH fra hypofysen, som også vil føre til en redusert stressrespons. Hunder som får tardak kan derfor risikere å få symptomer på glukokortikoid mangel  (Hypoglykemi, slapphet, hypotensjon, sjokk) om de blir utsatt for stressende situasjoner (Court, et al., 2008).Progesteron undertrykker også effekten av glutamat som igjen kan påvirke dannelsen av GABA, og deretter læring og hukommelse (Overall, 2006). Hos hannhunder ser vi at progesteroner reduserer aggresjon mellom hannhunder, urinmarkerin, riring og rømming (Knol, et al., 1989).

Oppsummering progesteroner

Progesteroner har en hemmende effekt på stressresponsen, er angstdempende, reduserer produksjonen av testosteron, hemmer enzymet 5-alfa-reduktase som omdanner testosteron til en mer aktiv form og hemmer dendrittutvikling. Progesteron har en betydelig bredere effekt på atferd enn det en kirurgisk kastrering har.

Konklusjon progesteroner

Hunder som har frykt, angst og fryktaggresjoner kan få en redusert respons til den type situasjon som hunden vanligvis reagerer på ved bruk av progesteroner.Derfor vil progesteroner gi en ønsket effekt, noe en kirurgisk kastrering ikke nødvendigvis vil gi.I praksis ser vi en del hunder som får en forverring i atferdsproblemet sitt etter forsøk med progesteron med påfølgende kirurgisk kastrering.   Og det er også rapportert om hunder som har blitt verre etter progesteronbehandling alene (Overall, 1997).

Suprelorin GnRH analog

Suprelorin virker ved å desensitisere reseptorene for GnRH og leydigcellene. Det er en hormonchip som settes under huden og som fører til infertilitet i minst 6 mnd. For mindre hunder vil denne effekten vare i lengre tid enn for større hunder. Dette er det beste alternativt om man er i tvil om man skal kastrere eller ikke. Utfordringen er at ettersom man tilsetter GnRH så vil hunden får økt testosteron produksjon inntil man får en desensitisering av GnRH-reseptorene.  Derfor vil hunden kunne bli mer seksuell eller mer reaktiv de første 2 ukene.

Konklusjon kjemisk kastrering

Progesteroner har en bredere effekt enn kirurgisk kastrering og har en rekke bivirkninger. Å teste med progesteroner er ikke egnet til å kunne avgjøre om en kirurgisk kastrering vil være et bra tiltak.Suprelorin er et godt alternativ til kirurgisk kastrering og en en indikator på effekt av kirurgisk kastrering

Differensialdiagnoser på atferder vi ofte kastrerer mot

Det er en rekke atferdsproblemer en ofte ønsker redusert ved kastrering og som kan forveksles med seksuell atferd.

Aggresjon mellom hannhunder

Hunder som er aggressive ovenfor andre hunder kan gjøre det av ulike årsaker. De vanligste er:

• Smerterelatert

• Territoriell aggresjon

• Konkurranserelatert aggresjon

• Fryktaggresjon

• Frustrasjonsrelatert lekaggresjon

• En kombinasjon av flere av disse

Ri på folk, gjenstander eller hunder

Når hunder rir på gjestander, folk eller andre huder kan dette være oppmerksomhetssøking, ansgt, tvangsnevrose eller det kan være seksuelt motivert. Om det er seksuelt motivert kan kastrering være et relevant tiltak.

Tisser inne

Hunder som tisser inne kan gjøre det fordi de har  manglende eller feil læring, det er  urinmarkering, underdanig urinering, stresstissing, separasjonsansgt, kognitiv dysfunksjon (demens), frykt, for eksempel lydfobi. Hunden kan ha problemer med hofter, rygg m.m., ha metabolske problemer f.eks diabetes, urinveisinfeksjon, hunden kan være inkontinent eller ha epilepsi. Urinmarkering kan være noe som reduseres ved kastrering.Høyt aktivitetsnivåEt høyt aktivitetsnivå kan komme av Manglede aktivisering, det kan være normalt for rasen, hypertyriodisme, kognitiv dysfunksjon, frykt og angstrelaterte lidelser, territoriell eller beskyttelsesaggresjon og frustrasjon pga løpetid. Frustrasjon pga løpetid er relevant ifht kastrering.

Helseproblemer som kan være årsak til atferdsproblemer

Det er en rekke helseproblemer som kan være medvirkende eller utløsende for atferdsproblemer. Dette er noen:

• Infeksjonssykdommer

• Hevelser i CNS som kan påvirke bl.a. det limbiske system, amygdala, hypotalamus

• Ernæring

• Forgiftninger

• Bly, sink,

• Fukosidose (Engelsk Springer Spaniel)

• Systemisk lupus

• Hudproblemer - allergi

• Lissencephaly

• Hydrosephalus (vannhode)

• Syringiomelia

• Ulykker – Skader på hodet

• Smerter

• Hormonelt

• Tyroksin

• Stresshormoner

• Epilepsi

• Svekkede sanser

• CCDS (Canine Cognitive Dysfunction Syndrome)

Konklusjoner

Kastrering er ingen qick fix. Hormonell påvirkning av atferd er kompleks og effekten av kastrering påvirkes bl.a. av tidlig hormonell eksponering og læringshistorien. Vi ser variasjoner på effekt mellom raser, og det er ukjent hvilke mekanismer som gjør dette. En har sett mest effekt av kastrering hos:

• Hannhunder på atferder av seksuell karakter

• Tisper ved atferder som er knyttet til brunstsyklusen

Uansett atferdsproblemer det viktig å utelukke hese som årsak til atferdsproblemetEn må også stille en atferdsdiagnose før en setter inn tiltak

Referanser

Andersson, A. og Linde-Forsberg, C. (2002) Castration and progestagen treatment of male dogs, part 2  The European of Companion Animal Practice APBC (2005) Annual review data 2005 Bakken, Morten og Vangen, Odd (1996) Hund atferd og avl. NLHBirger, M, et al. (2003) Aggression: The testosterone -Serotonin Link. IMAJ. September 2003, ss. 653-658.Borchelt, PL. (1983) Aggressive behavior of dogs kept as companion animals: classification  and influence by sex, reproductive status, and breed. Applied Animal Ethology. 10, 45-61.Bradshaw J.W.S. and Goodwin, D (1998) Determination of behavioural traits of pure-bred dogs using factor analysis and cluster analysis; a comparison of studies in the USA and UK. Research in Veterinary Science 1998, 66, 73–76Bradshaw, J.W.S., Goodwin, D., Lea A.M., Whitehead, S.L (1996). A survey of behavioural characteristics of pure-bred dogs in the UK Veterinary Record, 138, 465-468 Court, EA, et al. (2008) Effects of delmadinone acetate on pituitary-adrenal function, glucose tolerance and growth hormone in male dogs. Australian Veterinary Journal. 76, 2008, 8.CV Spain, JM Scarlett og KA Houpt (2004) Long-term risks and benefits of early-age gonadectomy in dogs JAVMA, Vol 224, No. 3, February 1, 2004Duffy DL, Serpell JA. 2006. Non-reproductive effects of spaying and neutering on behavior in dogs. In: Third International Symposium on Non-Surgical Contraceptive Methods for Pet Population Control, Alexandria, Virginia, nov 9-12, 2006, pp 1-14.Guy, N.C., Luescher, U.A., Dohoo, S.E., Spangler, E., Miller, J.B., Dohoo, I.R., and Bate, L.A. (2001). Demographic and aggressive characteristics of dogs in a general veterinary caseload. Appl. Anim. Behav. Sci. 74, 15-28.Hart, BL og Eckstein, RA. (1997) The role of gonadal hormones in the occurence of objetionable behaviour in dogs and cats. Applied Animal Behaviour Science. 52, 1997.Heidenberger, E og Unsheum, J. ( 1990) Changes in the behaviour of dogs after castration. Tierärztliche Praxis (Kleintiere). 18, Februar 1990, 1.Hopkins SG, Schubert TA, and Hart. (1976) Castration of Adult Male Dogs: Effects on Roaming, Aggression, Urine Marking and Mounting. JAVMA, volume 168, 1976Hsu, Y & Sun, L (2010) Factors associated with aggressive responses in pet dogs. Applied Animal Behaviour Science 123 (2010) 108–123Kigler, Emilia (2008) Behandling av hanhunar med deslorelin. SLUKim H.H, Yeon Y.S et al (2006) Effects of ovariohysterectomy on reactivity in German Shepard dogs The Veterinary Journal No. 172 s. 154-159Knol, BW og Egberink, ST. 1989. Treatment of problem behaviour in dogs and cats by castration and progestagen administration: a review. The veterinary Quarterly. 11, 1989, 2.Kubinyi, E., Turcsan, B., Miklosi, A., 2009. Dog and owner demographic characteristics and dog personality trait associations. Behav. Processes 81, 392–401Lindsay, S. 2001, Applied Dog behaviour and training. Etiology and assessment of Behaviour problems. Iowa state University Press.Lindsay, Steven (2001) Handbook of Applied Dog Behaviour and Training. Vol 1 Adaptation and Learning.Lund, J.D. 2001, Forekomst af  adfærdsproblemer hos familiehunde i Danmark. Dyrenes Beskyttelse Lund, J.D. and Sørensen, D.B 1997, Aflivning af familiehund på grund af adfærdsproblemer. Dansk Veterinærtidsskrift. Page 655-659Løberg, Gry ( 2006) Compliance in Companion Animal Behaviour Counselling. s.l. : MSc oppgave University of Southampton, 2006.Løberg, Gry. 2009. Data fra atferdskonsultasjoner. Manimal.no desember 2009.  Maarschalkerweerd, R. J. Endenburg, N. Kirpensteijn, J. & , B. W. (1997) Influence of orchiectomy on canine behaviour. Veterinary Record 1997;140:617-619 doi:10.1136/vr.140.24.617Neilson, JC, Eckstein, RA og Hart, BL. 1997. Effects of castration on problem behaviors in male dogs with reference to age and duration of behaviour. Journal of the American Veterinary Medical Association. 211, 1997, 2.Notari, L a, Goodwin, D (2006), A survey of behavioural  characteristics of pure-bred dogs in Italy. Applied Animal Behaviour Science O’Farrell V, Peachy E (1990) Behavioural effects of ovariohysterectomy on bitches  The Journal of Small Animal Practice No. 31 s. 595-598Overall, K. (1997) Clinical Behaviour Medicine for Small Animals. Mosby Overall, Karen (2006) Quick summary of how and why three key drugs work, ss. 158-163.Rubinow, DR og Schmidt, PJ. (1996). Androgens, brain, and behavior. Amiercan Journal of Psychiatry. 153, 1996, ss. 274-984.Ryan B.C. Vandenbergh J.G. (2002) Intrauterine position effects. Neuroscience and Biobehavioral Reviews, Volume 26, Number 6, October 2002, pp. 665-678(14) Salmeri KR, Bloomberg MS, Scruggs S, et al. (1991) Gonadectomy in immature dogs: effects on skeletal, physical, and behavioral development. J Am Vet Med Assoc 1991;198:1193–1203Sandström, Irène (2010) Kirurgisk kastrering av hanhund. SLUSapolsky RM. (1990) Glucocorticoids, hippocampal damage and the glutamatergic synapse. Prog Brain Res. 1990;86:13-23. ReviewSapolsy, Robert M (1997) The trouble with testosterone. Simon & SchultserSapolsy, Robert M (2004) Why Zebras Don’t Get Ulcers. Henry Holt & CompanySerpell, James & Hsu, Yuying (2005) Effects of breed, sex, and neuter status on trainability in dogsAnthrozoös, 18 (3)Sherman CK, Reisner IR, Taliaferro LA, and Houpt KA. (1996) Characteristics, treatment, and outcome of 99 cases of aggression between dogs. Applied Animal Behaviour Science, 47: 91-108.Simpson, Katherine. (2001). The role of testosterone in aggression. McGill Journal of Medicine. 6, 2001, ss. 32-40.Solvang, Øystein (2012) Kastrering forbudt – men ”alle” gjør det. publisert 25/1-2012Spain, CV, Scarlett, JM og Houpt, KA. (2004). Long-term risk and benefits of early-age gonadectonomy in dogs. Journal of Amiercan Veterainary Medical Association. 223, April 2004, 7.Steven, Lindsay (2000). Handbook of Applied Dog Behavior and Training Volume Two. Iowa State University PressTakeuchi, Y; Ogata, N; Houpt, KA and Acarlett, JM (2001), Differences in background and outcome of three behaviour problems of dogs. Applied Animal Behaviour ScienceTillung, Randi Helene (2006) Belønning er egnet for å gjøre hunden lydig. Masteroppgave ved UMB Ullgren og Østerberg (2010) Kastrering av Frisk tik. SLUVandenberg, JG og Hugget, CL. (1995) Mother's Prior Intrauterine Position Affects the Sex Ratio of Her Offspring in House Mice. Proceedings of the National Academy of Sciences. 1995, ss. 1155–1159.Vandenberg, John G. (2003) Prenatal Hormone Exposure and Sexual Variation. American Scientist may-june 2003Voith, V.L. and Borchelt, PL. (1982). Diagnosis and treatment of dominance aggression in  dogs. Veterinary Clinics of North America: Small Animal Practice; 12:655-664.Wright JC. and Nesselrote MS (1987)  Classification of Behavior Problems in Dogs: Distributions of Age, Breed, Sex and Reproductive Status. Applied Animal Behaviour ScienCe, 19 (1987) 169-178