Treningsmetoder og hundevelferd
Følgende artikkel er publisert i Hundesport nr 4/10
Går vi baklengs inn i framtiden?
I Norske hjem sluttet vi å slå barna noen tiår etter andre verdenskrig. På 70-tallet var det fortsatt vanlig med bruk av straffebaserte metoder i hundetreningen. På 80-tallet økte kunnskapen om læring og atferd også hos dyr, og på 90-tallet, med noen unntak, gikk hunde-Norge bort fra bruk av aversiver og straff over på mer belønningsbasert oppdragelse og trening.De siste 2 årene ser vi dessverre en svært uheldig trend, hvor bruk at aversiver og straff igjen begynner å dukke opp i hundemiljøer rundt omkring. Dette til tross for økt fokus på dyrevelferd og ny dyrevelferdslov som kom nå ved årsskiftet.Jeg jobber til daglig med atferdproblemer hos hunder, og ser svært tydelig at denne tendensen er et stort velferdsproblem for hundene.
Bedre velferd de siste 10 årene, men hva skjer nå?
I løpet av de siste 10 årene har kunnskap om læring og atferd hos hund, blitt mer allmennkunnskap. Internett har gjort kunnskap lettere tilgjengelig, det er skrevet flere bøker på disse temaene og folk deltar på kurs som aldri før. Det finnes omkring 200 hundeskoler her i landet og like mange hundeklubber som arrangerer kurs. De aller fleste av disse bruker belønningsbasert trening på kursene sine. Lettere tilgjengelig informasjon og større tilgang på kurs har påvirket hvordan den jevne hundeeier har trent hund og hvordan man holder hund slik at velferden til hundene generelt har blitt bedre.I løpet av det siste 1,5 året ser det imidlertid ut som om pendelen har begynt å svinge tilbake. Tidligere var det noen få enkeltmiljøer som tviholdt på bruk av straff (aversiver) og var ambassadører for såkalt dominansteori.Nå ser vi at flere vanlige familiehundeiere jobber hardt for å bli ”leder i flokken” og uttaler at de ønsker seg en hund som går rundt og er ”calm and submissive ”.Det finnes også hundeskoler og hundetrenere her i Norge som har snudd og som i det siste har begynt å fokusere mer på dominansteori og bruk av aversive metoder – spesielt når det gjelder hunder med atferdsproblemer.Jeg ser på dette som meget alvorlig og en stor trussel mot dyrevelferden. Flere nasjonale og internasjonale organisasjoner (bl.a. Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr) gikk sammen før jul, lagde en nettside og sendte ut en pressemelding vedrørende bruk av aversive treningsmetoder nettopp fordi dette ikke kun er en nasjonal trend, men dette skjer også internasjonalt.
Den som trener hund har et lovfestet ansvar
I loven om dyrevelferd som ble gjeldende fra 1/1-10 står det i § 26
Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr (…) ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig (… og …) ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger.
Loven legger et stort ansvar både på den som jobber som hundetrener og holder kurs, og på hundeeieren selv. Det burde være innlysende at vi må trene hund på en slik måte Norsk lov tilsier, og på den måte som er i hundens beste interesse og tar vare på dyrets velferd.Selv om man som hundeeiere går på kurs i god tro, må man altså være oppmerksom på hvilke metoder hundetrenerne benytter og følge med på at kursarrangøren ikke gjør ting som er i strid med norsk lov. Dersom man oppdager at dette skjer, er man pliktig til å si i fra til politi eller Mattilsynet (§5).Det er ikke bare norsk lov som sier noe om treningsmetoder. I bl.a. Australia og England har myndighetene utarbeidet retningslinjer for hundetrening. Begge landene påpeker at bruk av positiv forsterkning er det rette valget, og at man skal unngå bruk av metoder som påfører hunden smerte og frykt.Til tross for lovverk og til tross for økt kunnskap, viser det seg at dette et vanskelig tema å få helt bukt med. Endel hundemiljøer og noen enkeltpersoner forfekter fortsatt at det er akseptabelt og av og til helt nødvendig å trene hunder på en slik måte at de faktisk blir påført smerte og frykt.Så selv om vi har et lovverk som er tydelig, har vi altså tradisjonelle treningsmetoder som går på tvers av loven og som også er ambassadører for sine treningsmetoder og holdninger.
Ulovlige metoder og utstyr fortsatt i bruk
Lov om dyrevelferd § 8 sier at:
Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd.Den som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller i dyrehold, skal påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd
Dette vil si at det er krav til både den som selger utstyr og metoder og de som bruker. Tidligere var det bruksforbud, nå er det både bruks og omsetningsrestriksjoner. Til tross for dette selges det fortsatt pigghalsbånd, strupehalsbånd, antitrekkseler, bjeffehalsbånd med vann, sitron, strøm m.m.Lovverket er klart, men igjen ser vi at bruk av nevnte treningsutstyr er svært utbredt i salg, i bruk og enkelte kursarrangører pålegger også deltakerne bruk av bl.a. strupehalsbånd.
Om observasjon og tolkning av atferd
To personer som ser en og samme hendelse med hunder involvert, kan tolke dette på vidt forskjellig vis. Noen kan hevde at en hund ikke er redd, ikke har blitt påført smerte – selv om andre ser at hunden har blitt slått, sparket eller nesten er bevisstløs etter henging i båndet.Å kunne observere atferd og tolke atferd hos hund har vist seg å ikke ha noen sammenheng med antall hunder man har hatt. Det har en sammenheng med kunnskapsnivået; om man har ønsket å lære seg å observere og satt seg inn i hundens måte å kommunisere på (Tami og Gallagher, 2009).Mht læring og atferdsmodifisering er dette dekket av et fagområde som heter læringspsykologi eller også kalt atferdsanalyse. Her har man gjennom flere tiår forsket på hvordan dyr lærer og hvordan atferd blir påvirket av straff og belønning. Vi har derfor meget god kjennskap til hvordan straff og belønning påvirker atferd. I de senere år har man også gjort en rekke undersøkelser direkte på hundetrening. En har sett på treningsmetoder og treningsremedier konkret.
Straffebasert trening kontra belønningsbasert hundetrening
Guilty Dog
Bilde1
Bilde2
Flere studier har sett på hvordan lydighet generelt påvirkes av bruk av straff kontra bruk av belønning. Flere av disse har brukt intervju som metode og hundeeier selv har evaluert hundens lydighet og fortalt om sine metoder. Felles for disse studiene er at det er en klar sammenheng mellom bruk av straff i hundetrening og manglende lydighet, samt mellom bruk av straff og høyere forekomst av atferdsproblemer generelt. Det er også vist sammenheng mellom bruk av belønning i trening og lydighet (Tillung, 2006; Hiby, 2004)En annen undersøkelse (Haverbeke, et al, 2007) observerte to grupper med militærhunder i Belgia, til sammen 303 hunder. Den ene gruppen var trent med belønningsbasert trening og den andre gruppen var trent med bruk av straff. Gruppen som trente med straff (aversiver) brukte ofte å nøkke i halsbåndet og hengte hunden etter strupehalsbåndet. Den gruppen hunder som ble trent med utstrakt bruk av straff presterte dårligere i lydighetstest enn de som ble trent med belønningsbasert trening.Det er ikke funnet noen undersøkelser som kan dokumentere at bruk av straff/aversiver er mer effektivt i hundetrening enn belønning. Samtidig ser man av bruk av straff/aversiver reduserer hundens velferd og øker forekomsten av atferdsproblemer.Til tross for at undersøkelser viser sammenheng mellom bruk av straff og atferdsproblemer, ser jeg desverre at selv hundeskoler som bruker belønningsbasert trening til ferdighetslæring på valpekurs, hverdagsdressurkurs m.m, bruker straff/aversiver når det kommer hunder med atferdsproblemer.Mange tilbyr passeringskurs eller møtetreningskurs. Disse kursene er lagt opp veldig forskjellig rundt omkring. Enkelte kurstilbydere setter en gruppe hunder sammen som fra før har problemer i møte med andre hunder. Disse hunden utagerer, bjeffer og har sterke reaksjoner i møte med andre hunder. Hos enkelte kursarrangører blir alle forsøk på bjeffing, utagering og aggressiv atferd straffet. Hunden blir nøkket kraftig i båndet, lagt i bakken, sprutet sitronvann i fjeset til, brukt strømhalsbånd på osv. Mens man er på kurset kan det kanskje synes som om metodene virker, men det er stor sannsynlighet for sterke tilbakefall. Det kan også skje at hunden assosierer straffen med kursleder/kursplassen og er rolig når kursleder er til stede eller de er på treningsplassen.I ulike diskusjoner kan man av og til høre enkelte forsvare harde tiltak med at hunden har så voldsom atferd. Det er viktig da å huske at de fleste atferdsproblemer oppstår pga en underliggende angst (Serpell, 1996) og at fryktaggresjoner er den aller vanligste formen for aggresjon hos hund. Å sette inn harde tiltak på aggresjoner vil med stor sannsynlighet føre til at hunden blir mer redd og at aggresjonen dermed blir sterkere. Det er også sett en sammenheng mellom bruk av ubehag i treningen og aggresjon mot møtende hunder på tur.Ved universitetet i Pennsylvania ble hundeeiere som kom på atferdsklinikken spurt om hvilke metoder de hadde brukt for å bedre på hundens atferdsproblem før de kom på atferdskonsultasjon. Mange hadde svart at de hadde brukt straff, og de så en sammenheng med bruk av straff og at hunden hadde blitt mer aggressiv. For de av hundene som i utgangspunktet var aggressive, ble de fleste av dem også aggressive mot eieren etter at de ble straffet. Hundeeierne oppga at de i stor grad selv hadde kommet på å bruke metoden brukte, mens hundetrenere kom som kilde nummer to.
Straff skaper aggresjon mot eier
Et av de vanligste argumentene som blir brukt for å argumentere for bruk av straff (aversiver) på hunder med atferdsproblemer, er at hunden er ”dominant” og at for å gjøre noe med atferdsproblemet så må hundeeier bli den dominante. Og for å bli den dominante rådes det til å bruke straff / aversiver.Tidlige studier av ulv i fangenskap fra 60 tallet mente at det var en rigid sosial struktur som ble vedlikeholdt av aggresjon. Disse funnene ble overført til hund ettersom ulven var hundens opphav. Denne teorien ble deretter overført til relasjonen mellom hunder og mennesker, og at hunden så sitt forhold til mennesket i relasjon til den relative statusen til hunden.Nyere studier av ulver har avdekket at den normale sosiale strukturen hos ulver er en samarbeidende familiegruppe som består av foreldre og avkom, hvor det forekommer ytterst lite aggresjon. Hunder har forandret seg veldig gjennom domestiseringen og en gruppe frittlevende hunder har ikke den samme sosiale struktur som det ulver har. Studier av samhandling mellom hunder viser heller ikke at de har noe fast hierarkisk forhold til hverandre, men heller en relasjon som er basert på læring. Det finnes heller ikke noe faglig belegg for å hevde at atferdsproblemer hos hunder har årsak i dominans.
Kompetanse
Ettersom det faglig sett er mest effektivt med belønningsbasert trening, belønningsbasert trening er best egent til å ivareta velferden til hunden, hunder som trenes med belønningsbasert trening har færre atferdsproblemer og det ikke foreligger noen dokumentasjon på at det eksisterer et rigid hierarki mellom hund og eier/familie - så er det ikke noe faglig belegg for å bruke straff og ubehag i hundetrening eller fokusere på dominansteori.Lov om dyrevelferd forteller om kompetanse i §6. Kompetanse og ansvar:
Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.Derfor er min påstand at de som bruker straff og ubehag i hundetrening og fokuserer på dominansteori ikke innehar nødvendig kompetanse til å drive kursvirksomhet. De driver i strid med norsk lov § 26, § 8 og § 6.
Mange forteller at det virker å ”dominere” hunden og at aggresjonen derfor gir seg. Det er observert på kurs at hunder som er aggressive mot andre hunder blir lagt i bakken og tviholdt der til hunden har overgitt seg. Hundetrener hevder at dette er en effektiv og sikker metode.Å trene hund med bruk av belønning fører til at hunden får en positiv relasjon til deg. Dere gjør noe gøy sammen, hunden lærer raskere, hunden er mindre engstelig i en treningssituasjon, hunden har sjeldnere atferdsproblemer. Og hundeeiere forteller også at det er morsommere å trene med belønning enn med straff.
Kommentar:
I denne artikkelen er det forsøkt unngått å bruke læringsteoretiske termer slik at det skal bli mer forståelig for den jevne hundeeier. For å presisere uttrykk bruk i artikkelen menes:Belønningsbasert trening er bruk av positiv forsterkning og negativ straffStraff er ment som aversiver, og det er også skrevet sammen noen steder. Aversiver er sterke ubehag.
Referanser
Bradshaw, J.W.S; Blackwell, EJ og Casey, RA (2009) Dominance in domestic dogs - useful construct or bad habit? Journal of Veterinary Behaviour 4. side 135-144
DEFRA (2009) Code of Practice for the Welfare of Dogs in the ACT. . lest 5/2-10
Haverbeke, A; Laporte, B; Depiereux, E; Giffory, JM; og DIederich, C (2008) Training methods of military dog handlers and their effects on the team’s performances. Applied Animal Behaviour Science Vol 133 Utgave 1-3 Side 110-122
Herron, M.E; Shofer, F.S; og Reisner, I.R. (2009) Survey of the use and outcome of confrontational and non-confrontational training methods in client-owned dogs showing undesired behaviors . Applied Animal Behaviour Science 117 (2009) 47–54
Hiby, EF; Rooney, NJ og Bradshaw, JWS (2004) Dog training methods: their use, effectiveness and interaction with behaviour and welfare . Animal Welfare 13 side 63-69
Serpell, J.A. (1996), Evidence for an association between pet behavior and owner attachment levels , Appl. Anim. Behav. Sci, 47:1-2, 49-60
Tami, G. Og Gallagher, A., (2004) Interpretation of the Behaviour of domestic dog (Canis familiaris) by experienced and inexperienced people. 10th International Conference on Human-Animal Interactions, 6th - 9th October 2004. Glasgow, Scotland
Tami, G og Gallager, A (2009) Description of the behaviour of domestic dog (Canis familiaris) by experienced and inexperienced people. Applied Animal Behaviour Science. Volume 120, Issue 3 , Pages 159-169
Tillung, Randi Helene (2006) Belønning er egnet for å gjøre hunden lydig . Masteroppgave i etolog. Institutt for Husdyr og Akvakulturvitenskap, UMB
