Mer kunnskap om biteulykker

Dette er overskriften i et godt debattinnlegg av Alexander Andersen i Dagbladet i dag 13/7-12, og jeg er så inderlig enig. Da raseforbudet første gangen ble innført i 1991, med utvidelse i 2004 og ny hundelov samme år – har alt dette blitt laget uten at vi har kjennskap til:

• Hvilke hunder som biter

• Hvilke hunder som er involvert i alvorlige biteepisoder

• Hvem er offeret

• Hvordan var situasjonen

• Hva var årsaken til at hundene bet

I de fleste andre tilfeller hvor det skjer ulykker, setter man seg ned for å lære om hvordan og hvorfor ulykkene skjer. Man har granskingskommisjoner og liknende, og man har fagfolk til å finne ut av dette. Men når det gjelder bittskader fra hund har vi så å si ingen kjennskap til hvorfor ulykkene skjer. Hadde vi hatt noe kjennskap til dette kunne det vært så mye lettere å kunne sette inn rett tiltak. Noe kunnskap får vi gjennom å se på andre land, men ettersom land har forskjellige kulturer mht hundehold, rasene er forskjellige og publikums holdning til hund er forskjellig, så er det viktig å lære mer om biteulykker her hjemme for å se på hva vi her på berget kan gjøre. I USA viste det seg at ganske få foreldre/hundeeiere visste hvordan de skulle forhindre biteulykker mot barn. For å forebygge biteulykker mener jeg at bl.a. kunnskap om hund er viktig. Da tenker jeg på kunnskap hos de som ofte blir offer og mer kunnskap hos hundeeier. Hundeeier er ansvarlig for at hunden ikke er i en situasjon hvor det kan skje noe. Og for å skjønne dette må en ha mer kunnskap. Det vi trenger er:

• Mer kunnskap om biteulykker

• Mer kunnskap om hund hos hundeeier og hos folk generelt

Jeg mener at:

• Det offentlige må bevilge penger til forskning på biteulykker.

• Det bør stilles kompetansekrav til de som selger/omsetter hunder, til de som selger varer og tjenester til hundeeiere.

• Det offentlige bør bidra med midler til spreding av informasjon om hundeatferd. Til barn i skolen, foreldre, hundeeiere, politiet, advokater, journalister m.m.