Avlivning av hunder med atferdsproblemer
Når en hund blir alvorlig syk vil man på et eller annet tidspunkt vurdere om hunden skal få slippe mer og så avlive den. Man vurderer hundens livskvalitet, prognoser for sykdommen, hundens generelle helse, alder m.m. I noen tilfeller vil også risiko ved operasjoner eller annen behandling og kanksje også pris være med i bilde.Når en hund blir alvorlig syk vil man på et eller annet tidspunkt vurdere om hunden skal få slippe mer og så avlive den. Man vurderer hundens livskvalitet, prognoser for sykdommen, hundens generelle helse, alder m.m. I noen tilfeller vil også risiko ved operasjoner eller annen behandling og kanksje også pris være med i bilde.Ettersom de veterinærmedisinske behandlingsmulighetene for en hund har økt vil man ha mulighet til å la hunden gjennomgå omfattende operasjoner med en etterfølgende rehabilitering. Så kommer det etiske spørsmålet, vil denne omfattende behandlingen øke livskvaliteten for hunden nok eller forlenge levetiden nok til at det er forsvarlig å la hunden gjennomgå operasjonen?Når en hund blir akutt syk eller skadet er det oftere lettere å ta en avgjørelse på operasjen kontra avlivning enn om hunden gardvis har blitt sykere. En venner seg til at hunden er syk og det er vanskelig å se om hunden er syk nok eller lider nok til at den bør avlives. Når en hund blir syk, f.eks får kreft eller den har kroniske hudproblemer så er dette problemer som kan komme gradvis og som på et eller annet tidspunkt ikke lar seg behandle lenger.Men om en hund har atferdsproblemer blir saken litt annerledes. Det finnes atferdsproblemer som dukker opp akutt – f.eks at en hund biter et barn. Da er det mange som sier at dette ikke er akseptabelt og velger å avlive hunden. Men om du har en hund som er redd ulike ting og kanskje også er aggressiv og frykten og fryktaggresjonen for f.eks lyder, fremmede mennesker, hunder og ukjente gjenstander kommer snikende. Da blir det fort vanskeligere. Familien venner seg til at hunden er slik og de legger kanskje ikke merke til problemet i like stor grad som andre som observerer de.Å avlive en hund med atferdsproblemer involverer også mye mer skyldfølelse enn å avlive en hund med et helseproblem. Mange hundeeiere tror de er skyld i atferdsproblemet og tror at det å avlive hunden kunne vært unngått om de selv hadde gjort det ene og det andre annerledes. Om de kanskje ikke selv er av den opfatning kan det hende andre er det og forteller det til de. Å ha en hund med et atferdsproblem innebærer en sosial belastning – andre mener veldig mye om det. Andre hundeeiere mener ikke så mye om det om hunden har kreft eller allergi. Vi må ta inn over oss at de fleste atferdsproblemer er psykiske lidelser og bør tas med like stort alvor som andre medisinske problem.På atferdsklinikken hos oss treffer vi ofte hundeeiere som har vurdert avlivning, de har blitt rådet av andre til å avlive hunden eller vi er av den opfatning av at hunden burde avlives. Derfor blir avlivning, etikk og velferd ofte diskutert.Når vi anbefaler avlivning er det tre hovedting vi vurderer:
Hundes velferd
Familien velferd og sikkerhet
Samfunnets velferd
Selvfølgelig vurderer vi også hundens prognose – en hund med et omfattende atferdsproblem, som er uforutsigbart, farlig, har lang varighet og høy intensitet er ofte et atferdsproblem med en dårligere prognose. Vi må også se an familien. Er de samstemte og enige om hvordan de skal trene hunden, er de motiverte for å trene og har trenerferdigheter?Om avlivning ikke har blitt diskutert i familien er det viktig å gi familien tid til å la tanken modnes, de må diskutere dette hjemme.
