Denne artikkelen sto på trykk i Hundesport våren 2012I de senere årene har det blitt registrert flere og flere hunder pr år. Samtidig har det også blitt etablert flere og flere tjenestetilbydere til hunder og hundeeiere. Å ha oversikt over markedet og tilbydere i markedet er viktig for å vite hvordan man skal navigere i det. For etablerere er det viktig å vite om det er mange konkurrenter i samme område,  om de henvender seg til de samme kundene eller det samme segmentet i markedet.

Foruten bare å sitte med et inntrykk av hvordan markedet er har jeg nå gjennomført en større kartlegging. Jeg har søkt med google,  lett i brønnøysundregisteret, gulesider og facebook for å finne tilbydere av tjenester til hunder og hundeeiere. Etter å ha funnet tilbyderen har det blitt innhentet informasjon om tilbyderen på deres egen nettside eller facebook. Det er ikke sikkert alle er funnet, men det er gjort et hedelig arbeid med å finne så mange som mulig.De tjenestetilbyderne som er kartlagt er de som tilbyr tjenester til hunder og hundeeier, i alt 778 bedrifter. I denne artikkelen skal jeg konsentrere meg om de som tilbyr kurs for hunder og hundeeiere, hundeskolene.Jeg har funnet 275 tilbydere av kurs til hund og hundeeier. Av disse ser det ut til at 70 er inaktive eller har opphørt. Vi sitter da igjen med 205 aktive tilbydere.

Av de 205 kurstilbyderne er 179 registrert i enhetsregisteret, mens 21 ikke er registrert i enhetsregisteret. Det at de ikke er registrert trenger ikke bety at de driver svart og ulovlig, men det kan hende at de driver i så beskjedent omfang at ”virksomheten” mer er preget av hobby enn næring. Videre skal jeg nå konsentrere meg om de 205 aktive tilbyderne.enkeltpersonforetak, fulgt av like mange AS som uregistrerte virksomheter. Enkeltpersonforetak kan være en gunstig selskapsform om en ikke har behov for store investeringer eller omsetningen er stor.

Tidligere måtte en ha kr 100 000,- i aksjekapital og en var pliktig å ha revisor. Dette førte til en del ekstra kostnader ved oppstart og kostnader ved revisjon av AS. Fra 1/1-2012 er kravet til aksjekapital kun kr 30 000,- og en trenger ikke å ha revisor om omsetningen er under kr 5 000 000,-. De nye reglene fra 1. januar i år har derfor gjort det mer attraktivt å ha AS.Hvordan økonomien er i bransjen er det vanskelig å si noe om da det er så få som er registrert som aksjeselskap. Det er også mest sannsynlig at aksjeselskapene er de som har størst omsetning. Derfor kan en ikke bruke de tallene en kjenner der for å si noe som bransjen som en helhet. Av de 21 aksjeselskapene, er 6 av de (30 %) såpass nye at det ikke er noen offesielle tall vedr økonomi, de er ikke tatt med videre.Blant 15 av ASene kan vi dele de inn i tre grupper etter dr.inntekt for regnskapsåret 2010:A. 0-2 mill i driftsinntekt – 6 foretakB. 2 mill – 5 mill i driftsinntekt – 7 foretakC. Over 5 mill i driftsinntekt – 2 foretakDe to foretakene i gruppe C, får mest sannsynlig hovedinntekten sin fra annen aktivitet enn kursvirksomhet (bl.a. pensjonat, butikk og klinikk). Samtidig kjenner vi til at et av de to har en rekke franchisetakere som driver med kursvirksomhet, men de er registrert som ENK. Den totale omsetningen under samme varemerke kjenner vi derfor ikke til.Det samme gjelder 5 av de andre som både er i gruppe A og B. De er egentlig under samme varemerke sammen med flere andre franchisetakere, som er organisert som ENK. Den totale omsetningen for alle under samme varemerke kjenner vi ikke til. Dette gjør det egentlig vanskelig å si hvem som er den største tilbyderen av kurs etter driftsinntekt.Av alle 21 aksjeselskapene er de etablert i disse årene:Ettersom en del hundeskoler fremstår som et foretak, men egentlig er flere enkeltpersonforetak som samarbeider er det vanskelig å ha en eksakt oversikt. Spesielt enkelte store hundeskoler er egentlig et konglomerat med små selskaper. I slike tilfeller er det vanskelig å si noe eksakt om hvor stor hundeskolen egentlig er eller når den virkelig ble etablert.Det er også eksempel på hundeskole som har eksistert i lang tid, men hvor et annet enkeltpersonforetak som ble etablert nylig ivaretar varemerket, mens det opprinnelige selskapet har opphørt. I slike tilfeller er det også vanskelig å si noe om når hundeskolen egentlig ble etablert.Hva slags bakgrunn hundeskolene har mht kurs, erfaring og utdanning varierer veldig. Men samtidig begrenser dette seg til hva de har oppgitt på nettsiden til hundeskolen.

Instruktørkurs

Motivasjonen til hundeskoler for å ha egne instruktørkurs er ofte rekruttering av instruktører til hundeskolen selv. Kursene kjøres vanligvis hvert år. Det er funnet instruktørkurs ved 13 hundeskoler i tillegg til NKKs instruktørkurs. I tillegg til at hundeskolen rekrutterer egne instruktører er det også flere kursdeltakere som etablerer egen hundeskole.Hvordan instruktørkursene er lagt opp er veldig forskjellig. Noen har 10 ukessamlinger og andre har et to langhelger. Det vanligste ser ut til å være 8-10 helgesamlinger gjennom et år.Av kurstilbyderne i datamaterialet er det 59 som ikke har oppgitt bakgrunn eller som oppgir egen erfaring som bakgrunn. Ellers ser det ut til at Canis, Oslo Hundeskole, NKK, Turid Rugaas og Din Beste Venn er representert i flest hundeskoler.Det er også instruktører som har tatt en hel rekke med instruktørutdanninger, og deltatt på flere kurs og seminarer i tillegg til aktiv deltakelse i flere grener av hundesporten. Mens andre baserer seg på egne erfaringer og merittliste i hundesport. Bakgrunnen er veldig ulik.Hva kan motivasjonen være for at folk starter hundeskole? Jeg har snakket med to hundeskoler for å høre litt hva de tenker. Det er Aase Ramsrud som sammen med Camilla Lien driver Canis Hundeskole avdeling Asker og Bærum, Ringerike og Hadeland samt Oslo. Aase forteller at hun har alltid hatt stor interesse for dyr og hunder, spesielt atferd og hundetrening. Hobbyen ble gradvis mer altoppslukende, og da hun fikk muligheten til å bli instruktør hos Canis, så bestemte hun seg for å satse for fullt. Hun har ikke angret en dag på det valget. ”Jeg elsker jobben min!” sier Aase.Eirin Dahl i Sportshunder AS i Trondheim forteller at de hadde mange ideer og kurskonsept som ikke passet helt i de andre hundeskolene. Eirin, Bente Ryen og Sissel Adde hadde jobbet hos andre hundeskoler tidligere, og fant ut at de ønsket å starte opp helt på nytt. De har siden staten hatt en fin utvikling, ”Vi har ikke angret ett sekund” sier de.De to hundeskolene gir uttrykk for stor interesse og sterkt engasjement. De elsker jobben sin. Når man så er engasjert, vil det kanskje gjenspeile verdiene og innholdet i kursene.Asse forteller at hun ønsker at alle skal ha det hyggelig på kurset, (være like positiv mot både hundeeier og hund) og at alle skal føle at de har lært noe om hund og hundespråk når kurset er slutt. Hun ønsker å formidle at det skal være gøy å trene hund, og håper at hun kan få hundeiere til å tenke over hvordan de behandler hunden til daglig. Aase forteller: ” For eksempel snakker jeg om at hunder som knurrer/utagerer mot andre hunder i passeringssituasjoner som regel er usikere/redde og at de bare blir verre av å bli "tatt", og forklarer hvorfor. ”Eirin forteller at Sportshunders hovedmål er å inspirere hundeeiere til å trene og aktivisere sine hunder, samt på valp- og hverdagslydighetskurs øke deltakernes kunnskaper om hund og hundehold.Begge hundeskolene tror at det viktigste som avgjør om en kunde velger den ene hundeskolen fremfor den andre er omdømme. Jungeltelegrafen er også en viktig markedsføringskanal som fungerer godt om omdømmet er godt.Hvordan opplever hundeskolene hundeskolebransjen? Kort oppsummert så er begge bekymret over at det ikke er lett for kunden å skille klienten fra hveten. Noen hundeskoler er opptatt av vekst og profitt, og tenker ikke like mye på kvalitet. Dette kan føre til at for eksempel ferske og ukyndige instruktører får ansvaret for kurs. Dette kan føre til at førstegangs hundeeiere kanskje ikke får den hjelpen de burde ha i starten på sitt hundehold.Når det har blitt flere og flere hunder her i landet de siste årene, er det naturlig at det også blir flere hundeskoler. Men når det blir så mange burde det kanskje etableres en bransjeorganisasjon. Det mener også Aase Ramsrud ville vært fint.